Forsvar i en uforutsigbar tid

Verden er blitt mer uforutsigbar – og det stiller nye krav til hvordan Forsvaret må utvikles. For forsvarssjef Eirik Kristoffersen handler det i økende grad om utholdenhet, samarbeid og evnen til å tenke system.

Vi lever i en uforutsigbar og usikker verden. Den tiden vi lever i, er preget av uforutsigbarhet og rask teknologisk utvikling. Til sammen er dette drivere som viser behovet for endring, sier Forsvarssjefen.  
   Da Kristoffersen la frem sitt fagmilitære råd i 2023, var dette utgangspunktet. Tre år senere er vurderingen den samme – bare tydeligere.
   – Verden er ikke blitt noe mindre verken usikker eller uforutsigbar. Tvert imot, fastslår han. 
   Kristoffersen peker på et sikkerhetsbilde der makt i større grad brukes for å fremme interesser, samtidig som tempoet i utviklingen øker.
   – Viktigheten av forsvar og sikkerhet har kommet veldig høyt på agendaen, både her hjemme i Norge og blant våre allierte, sier han.

Viktige allianser – og økt ansvar
NATO er fortsatt grunnlaget, og USA vår viktigste allierte, sier Kristoffersen. 
   – Samtidig ser vi at det er behov for å styrke de militære relasjonene og gjøre mer for egen sikkerhet, både nasjonalt og regionalt – særlig i samarbeid med nordiske og nordisk-baltiske land.
   Samtidig er det ikke lenger tilstrekkelig å lene seg på alliansen alene.
   – Hvert enkelt land må gjøre mer for egen sikkerhet. Ikke bare i Norge, men også regionalt, sammen med nordiske og nordisk-baltiske land, understreker forsvarssjefen. 

Sterkere – men ikke utholdende nok
Kristoffersen beskriver et forsvar i utvikling, men også med forbedringspotensial.
   – Norge er sterkere i 2026 enn vi var i 2023. Vi har økt bevilgningene, og vi klarer å omsette de ressursene i mer forsvarsevne. Vår evne til å forebygge konflikt, være til stede i nærområdene og løse oppdrag i fredstid, er god. Men beredskapen for krise og krig, særlig når det gjelder tilgjengelighet på materiell og ammunisjon, bør bli bedre, sier Kristoffersen. Han peker også på utholdenhet som et svakt punkt. 
   – Evnen til å stå i konflikt over tid er ikke god nok. Det handler om mye mer enn å ha ting på lager – det handler om hele verdikjedene. Det handler om industriens evne til å levere, om produksjonslinjer, om logistikk og om å kunne erstatte det som blir forbrukt, sier han.

Industrien som forutsetning
Dermed blir forsvarsindustrien en integrert del av forsvarsevnen.
   – Forsvarsindustrien er helt avgjørende for vår sikkerhet, både nasjonalt, nordisk, europeisk og transatlantisk, sier Kristoffersen, og viser til erfaringene fra krigen i Ukraina. 
   – Forbruket av både missiler og luftvern er enormt, og der det tar lang tid å erstatte det som brukes, sier han.
   Han trekker også historiske paralleller.
   – Under andre verdenskrig klarte USA på få år å mobilisere en industri som kunne føre krig i to forskjellige verdensdeler samtidig. Det sier noe om betydningen av industriens evne til å både mobilisere og omstille seg. I tillegg maktet de å demobilisere raskt, sier Kristoffersen.
   I dag er situasjonen annerledes.
   – Vi har en forsvarsindustri som lever i et konkurransemarked. Det er positivt, fordi det skaper innovasjon, men det gir også noen utfordringer, blant annet høyere kostnader.

Økt internasjonalt samarbeid, teknologisk innovasjon og tett samarbeid med forsvarsindustrien og partnerskap over tid for å drifte og vedlikeholde systemer er viktige komponenter. 

Forsvarssjef general Eirik Kristoffersen under et besøk i Frankrike.
Foto: Adj. OR-8 Julie Mari/ Franske Forsvarsstaben/ Forsvaret.

Innovasjon – og nye aktører
Utviklingen i industrien er tydelig.
   – Jeg ser en forsvarsindustri der det dukker opp nye aktører som kommer med både raskere, billigere og ofte bedre løsninger enn det vi tradisjonelt har sett, sier Kristoffersen. Igjen viser han til erfaringer fra Ukraina-konflikten. 
   – Erfaringene fra Ukraina er viktige her. Der har man vært nødt til å utvikle løsninger raskt, og man har funnet nye måter å gjøre ting på. Samtidig er det viktig å understreke at det ikke finnes ett enkelt svar. Det er ikke slik at én teknologi, som droner, alene utgjør fremtiden. Det er fortsatt behov for bemannede systemer, fartøy og andre plattformer. Det er summen av disse som gir et sterkt forsvar, sier Kristoffersen.

Fra produkt til partnerskap
Denne utviklingen gjenspeiles også i hvordan Forsvaret anskaffer materiell.
   – Vi går fra å kjøpe et produkt til å kjøpe en tjeneste. Når vi investerer i et system, så kjøper vi ikke bare en plattform, vi kjøper også et partnerskap som handler om å drifte, utvikle og vedlikeholde systemet over tid, sier Kristoffersen.
   Han trekker frem F-35 som eksempel.
   – Det er mye mer enn et jagerfly. Det er en sensorplattform, det er software, det er et integrert system som må oppdateres kontinuerlig. Leveransen bygger på et partnerskap.

Et system som må fungere bedre
På spørsmål om Forsvaret utnytter kompetansen i små og mellomstore bedrifter godt nok, er Kristoffersen tydelig. Forsvaret har evne til å ta i bruk nye løsninger, men tempoet må opp.
   – Vi har systemet på plass, spørsmålet er om vi gjør det godt nok, sier han. – Utfordringen ligger blant annet i små og mellomstore bedrifters evne til å skalere raskt nok når det trengs. Samtidig må vi bli bedre til å beskrive behovene våre og ikke stille for detaljerte krav, slik at industrien får rom til å utvikle løsninger.

Et forsvar i endring
Til slutt peker Kristoffersen på det overordnede skiftet.
   – Vi går fra et innsatsforsvar til det jeg kaller et moderne mobiliseringsforsvar, sier Kristoffersen. – Det innebærer et forsvar som kan bygges opp raskt når det trengs, og som har større utholdenhet enn i dag. 
   – I det store bildet handler det om å gå bort fra å anskaffe enkeltplattformer til å anskaffe helhetlige systemer som også skal driftes over tid i tett samarbeid med våre leverandører, sier Kristoffersen. – I Forsvaret må vi bli enda flinkere til å beskrive våre behov på en måte  som gir industrien rom for innovasjon snarere enn å etterspørre konkrete produkter.