Når teknologi blir forsvarsevne

Teknologiutviklingen i forsvarssektoren går raskere enn før, men det avgjørende er ikke bare hva som utvikles – det er hva som faktisk tas i bruk.

Ved Forsvarets forskningsinstitutt arbeider forskningsdirektør André Pettersen nettopp i dette spennet, der nye teknologiske muligheter utvikles og må hele tiden vurderes opp mot hvordan de faktisk kan bidra til operativ effekt i Forsvaret.
   – Teknologiutvikling har alltid vært viktig, sier han, og peker på at mye av det som i dag fremstår som nytt, i realiteten har lange historiske linjer bak seg.
   Likevel er det liten tvil om at tempoet har økt, ikke minst som følge av krigen i Ukraina, der teknologiske løsninger utsettes for et kontinuerlig press og raskt enten bekreftes eller forkastes i møte med virkeligheten.
   – I krig blir alt presset frem raskere. Det som virker, tas i bruk. Det som ikke virker, forsvinner.

Et system som må fungere som helhet
For Pettersen handler teknologiutvikling først og fremst om å skape fortrinn, men det fortrinnet oppstår ikke i den enkelte komponent, men i samspillet mellom teknologi, organisasjon og bruk.
   – Det handler hele tiden om å finne nye løsninger og måter å operere på som gir en fordel over motstanderen, sier Pettersen.
   Samtidig er han tydelig på at det ikke finnes noen direkte linje fra ny teknologi til økt forsvarsevne.
   – Det er ikke nok å utvikle noe som fungerer teknisk. Det må fungere i organisasjonen som skal bruke det.

Fra innovasjon til operativ virkelighet
Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke om teknologien finnes, men om den møter behov og faktisk tas i bruk.
   – Vi pleier å si at vi ikke bare har et innovasjonsproblem. Vi har også et adopsjonsproblem, sier Pettersen.
   Han peker på at både industrien og forskningsmiljøene utvikler nye løsninger i høyt tempo når de får muligheten, men at det er langt mer krevende å få dem tilpasset operative behov og inn i operativ bruk.
   – Utfordringen er å lage prosesser og ha kapasitet til å kontinuerlig utvikle, anskaffe og få løsningene over i Forsvaret raskt nok, og som faktisk gir operativ effekt.
   Her blir også skalering en kritisk faktor. Små og mellomstore bedrifter kan være innovative og raske, men må samtidig kunne levere i volum og over tid.
   – Det er et veldig lite vindu for å lykkes. Du må både ha en god løsning og kunne levere på en måte som Forsvaret kan stole på, sier Pettersen.

Utfordringen er å lage prosesser og ha kapasitet til å kontinuerlig utvikle, anskaffe og få løsningene over i Forsvaret raskt nok, og som faktisk gir operativ effekt.

Forskningsdirektør for avdeling for innovasjon og industriutvikling i FFI André Pettersen.
 Foto: FFI.

FFI som brobygger
Det er nettopp i dette gapet FFI spiller en viktig rolle.
   – Vår oppgave er å koble kunnskap, behov og løsninger – og bidra til at det faktisk blir operativ evne.
   Det skjer ikke minst gjennom nye arbeidsformer, der Forsvaret, industrien og forskningsmiljøene jobber tettere sammen enn tidligere.
   Et sentralt virkemiddel er ICE worx – et innovasjonssenter med innovasjonsarbeid og arenaer der nye løsninger testes, demonstreres og videreutvikles i samarbeid med brukerne.
   – Det handler om å eksponere Forsvaret for nye løsninger, teste dem i realistiske settinger og se hva som faktisk fungerer, påpeker Pettersen.
   Her får også små og mellomstore bedrifter en mulighet til å vise seg frem.
   – Dette er en måte å åpne døren på for nye aktører, slik at de kan komme inn og bidra.

Eksport som forutsetning
Men for at dette skal fungere over tid, holder det ikke å lykkes nasjonalt.
   – For norsk industri er det avgjørende at løsningene også kan eksporteres, påpeker Pettersen.
   Forsvarsmarkedet i Norge er for lite til å bære utviklingen alene. Skal teknologien modnes, skaleres og videreutvikles, må den også finne et internasjonalt marked.
   – Det er først når du lykkes ute at du får volum, økonomi og evne til å videreutvikle løsningene. 
   Her spiller også FFI en rolle som døråpner.
   – Vi kobler oss på internasjonale miljøer og samarbeid, og bidrar til at norske aktører får tilgang til større markeder og relevante arenaer. LINC-programmet, som er et markedsintroduksjonsprogram til USA, er et eksempel på dette, sier Pettersen.

Et lite land med en fordel
Til tross for utfordringene mener Pettersen at Norge har et tydelig fortrinn.
   – Vi er små, men vi har korte linjer. Det gjør at vi kan samarbeide tett og bevege oss raskere enn mange andre.
   Kombinasjonen av sterke fagmiljøer, en innovativ industri og tett samarbeid gir et utgangspunkt som få land kan vise til. Men det forutsetter at systemet fungerer.
   – Det handler om å få hele kjeden til å virke – fra idé til operativ bruk, sier forskningsdirektøren avslutningsvis.