Maritim kapasitet blir en nøkkelfaktor i norsk beredskap

Geopolitisk uro, grønn omstilling og økende krav til beredskap treffer nå den maritime næringen samtidig. For Norge kan det bli et avgjørende tiår.

Geopolitisk usikkerhet, klimakrav og økt oppmerksomhet om beredskap påvirker nå den maritime næringen samtidig. For en global industri med lange investeringshorisonter og komplekse verdikjeder betyr dette at rammevilkår, teknologi og tilgang på kapasitet må vurderes i sammenheng.
    Da Tuva Kristine Flagstad-Andersen, regionsjef Nord-Europa i DNV og Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum møtes for å diskutere utviklingen i skipsfarten, peker de på at usikkerheten ikke bare handler om konflikter, men også om mer uforutsigbarhet i regelverk og markedsforventninger.
    – Shipping er en global, og det gjør næringen sårbar for endringer som skjer raskt, både politisk og regulatorisk, sier Flagstad-Andersen.
    Solbakken er opptatt av at dette treffer bredt, og at konsekvensene ofte merkes først i planlegging og investeringer.
    – Når spillereglene endrer seg, blir det vanskeligere å planlegge langsiktig. Det gjelder både rederier, leverandører og finansmiljøer, sier Solbakken.

Forsvarsløft og industrimuligheter
Forsvar og beredskap løftes nå tydeligere frem i norsk planlegging. Det betyr økt vekt på utholdenhet, evne til samvirke med allierte og en mer helhetlig forståelse av hva som faktisk må fungere når tempoet øker. For maritim sektor gjør dette forsvarsperspektivet seg gjeldende på flere nivåer, fra maritime kapasiteter og situasjonsforståelse, til støttefunksjoner som gjør det mulig å holde systemer i operativ bruk over tid.
    – I et beredskapsperspektiv er gjennomføringsevne like viktig som selve investeringen. Det er når noe skjer at du ser om du faktisk har kapasiteten du trodde du hadde, sier Solbakken.
    Samtidig innebærer den maritime dimensjonen at kapasitet må ses som mer enn plattformene alene. Tilgjengelighet påvirkes av vedlikehold, reservedeler, logistikk, bemanning og infrastruktur som tåler belastning over tid.
    – Når kravene til utholdenhet og tilgjengelighet øker, får også dokumentasjon, vedlikeholdsregimer og leveranseevne større betydning. Det er de praktiske mekanismene som avgjør om kapasitet faktisk kan brukes når det gjelder, sier Flagstad-Andersen.
     Begge peker på at totalforsvar må tenkes bredere enn før, og at grenseflatene mellom militær og sivil kapasitet blir mer relevante. Det handler om at støttefunksjoner må være planlagt, øvd og realistisk dimensjonert, blant annet for mottak og understøttelse av allierte styrker, og for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner i parallelle belastninger.
    – Totalforsvar blir veldig konkret når du ser på verdikjeder, reservedeler, verkstedkapasitet og folk. Det er disse komponentene som avgjør hvor raskt du kan reparere, gjenopprette og holde kapasitet i drift, sier Solbakken.
    Flagstad-Andersen understreker at dette også påvirker hvordan risiko vurderes i maritime prosjekter.
    – Det vi ser er at risiko i økende grad vurderes i et bredere bilde: teknisk gjennomførbarhet, regulatoriske krav, tilgang på kompetanse og evne til å støtte drift over tid. Den helheten blir viktigere i beslutningene fremover, sier Flagstad-Andersen.
    Planene om å bygge 28 standardiserte fartøy til Forsvaret – ti havgående og atten kystnære – illustrerer hvordan næring og sikkerhetspolitikk nå henger tettere sammen.
    DNV har jobbet tett med forsvaret i mange år.
    – For oss er det viktig å være en strategisk partner i realiseringen av flåteplanen, samt å bidra til at både dagens marinefartøy og fremtidige flåter er robuste for dem som tjenestegjør om bord, og egnet til å håndtere de krav og utfordringer de kan møte, sier Flagstad-Andersen.
    DNV er i dag verdens største klasseselskap. Samtidig ser vi at å lykkes i Norge er en forutsetning for suksess internasjonalt, spesielt innenfor marinefartøy. Derfor er engasjementet mot Sjøforsvaret så viktig for DNV.
    En analyse fra Menon Economics viser at bygging og vedlikehold av slike fartøy i Norge kan gi betydelig verdiskaping og sysselsetting over tid.
    – Skal vi kunne vedlikeholde og videreutvikle fartøyene, må vi også ha industrien her hjemme, sier Solbakken.
    – Det å beholde kompetanse og gjennomføringsevne her i Norge, er veldig viktig. 

Et norsk fortrinn
Den maritime næringen er ikke bare en eksportmotor, men en av Norges viktigste strategiske ressurser. Ifølge Maritimt Forum står næringen for 237 milliarder kroner i årlig verdiskaping, med over 89 000 sysselsatte.
    Samtidig går 80 prosent av norsk import og 90 prosent av eksporten sjøveien.
    Tett involvering av norske leverandører og fagmiljøer i bygging av standardfartøy, samt i levetidsoppfølging, oppgradering, reparasjon og vedlikehold av hele flåten i den norske marinen inkludert nye fregatter og ubåter, er avgjørende for å bygge langsiktig nasjonal kapasitet og beredskap innen maritim næring. Erfaring og leveranser til det norske Sjøforsvaret kan samtidig åpne for økt eksport av komponenter, teknologi og fagkompetanse til andre nasjoner. 
    Dette bidrar til å styrke robustheten i den norske maritime næringen og understøtter nasjonal totalberedskap langt utover de konkrete investeringene i dagens flåteplan.
    Det er nettopp denne bredden som trekkes frem som Norges største styrke. Den maritime klyngen favner hele verdikjeden – fra redere og verft til teknologi, finans og sjøfolk. Denne komplettheten gir Norge et fortrinn få andre land har. Samtidig er den sårbar dersom rammevilkårene svekkes.
   – Den maritime klyngen er som et tannhjul. Mister du én komponent, svekker du hele systemet, sier Flagstad-Andersen. 
   – I DNV er vi opptatt av å bidra til utviklingen av hele den norske maritime næringen. Vi bidrar med å styrke forskning og utvikling, med vekt på innovasjon, og samtidig intensivere arbeidet med å redusere utslipp, understreker hun. 

Regelverk i bevegelse 
Ett hovedpoeng for begge er at forutsigbarhet i rammevilkår blir stadig viktigere når investeringer skal gjøres i fartøy, drivstoffløsninger og tilhørende infrastruktur.
    – Forutsigbarhet er viktig, fordi beslutningene vi tar nå ofte skal stå seg gjennom hele levetiden til et skip, sier Flagstad-Andersen.
    Samtidig peker Solbakken på at uavklarte prosesser internasjonalt kan føre til mer fragmentering, der ulike regioner stiller ulike krav.
    – Hvis verden ender opp med flere parallelle systemer, skaper det mer byråkrati og dårligere konkurransevilkår, som igjen øker kompleksiteten for en næring som allerede opererer på tvers av jurisdiksjoner sier Solbakken.
    Begge understreker at dette ikke nødvendigvis endrer retningen for omstillingen, men at det kan påvirke tempo, kostnadsbilde og hvilke investeringer som blir prioritert først.

Tiltak som kan gi effekt raskt
Midt i de store strukturelle endringene peker de to også på tiltak som kan gi effekt raskt. Ett av de viktigste er energieffektivisering, som både sparer ressurser og gir operativ gevinst, for eksempel økt rekkevidde med mindre drivstoff og dermed mer plass til andre kapasiteter.
    – Den energien du ikke bruker, er den billigste, sier Flagstad-Andersen. 
    – Lavere fart og tiltak som energigjenvinning og hybridisering, endringer i skrogform og propeller – til å med malingen kan ha effekt, legger hun til.
    Til sammen tegner det seg et bilde av en næring i et nytt krysspress – der geopolitikk, klima, teknologi og sikkerhet smelter sammen.
   Det skaper usikkerhet, men også et betydelig mulighetsrom.
   – Dette handler ikke bare om næring, sier Solbakken. 
   – Det handler også om sikkerhet og beredskap for Norge.