Når energisystemet blir et sikkerhetsspørsmål

Energisystemet er ikke lenger bare et spørsmål om drift og leveranser. Det er blitt en del av samfunnets sikkerhet – i en verden der truslene er både mer komplekse og mer uforutsigbare.

Vi er ikke i dyp fred lenger, sier Inger Elise Bjørkedal i DNV.

Sammen med programdirektør i DNVs forskningsavdeling, Alexander Fjeldly, arbeider hun med sikkerhet og motstandsdyktighet i energisektoren, og begge peker på at utviklingen lenge har vært i bevegelse, men at den nå har fått en helt annen viktighet. Der sikkerhet og beredskap tidligere kunne oppfattes som et spesialisert fagfelt, er det i dag blitt et spørsmål som i økende grad berører hele samfunnet.

Fjeldly beskriver situasjonen som akutt, og understreker at de ulike delene av energisystemet ikke lenger kan forstås og håndteres isolert ut fra forretningsmessige vurderinger. Krigen i Ukraina og i Midtøsten viser at beskyttelse og motstandsdyktighet i energisystemene er helt essensielt for å opprettholde samfunnsfunksjonene i krise og krig. 

– Det er ikke bare én virksomhet eller én infrastruktur. Det er et sammensatt system av avhengigheter, mellom sektorer, selskaper og myndigheter, som nå utsettes for et risikobilde som omfatter fiendtlige handlinger som cyberangrep og sabotasjehandlinger, sier Bjørkedal.

Strømnett, kommunikasjon, produksjon og digitale systemer er tett koblet sammen. Når én del svikter, kan konsekvensene raskt forplante seg videre i et digitalt samfunn. Det er nettopp denne kompleksiteten som gjør risikobildet vanskeligere å håndtere. Og det er den «fysiske siden» av risikobildet – i tillegg har vi befolkningens opplevelse av truslene. 

Fra ulykker til motstandere

Et viktig skille i deres arbeid går mellom det DNV kaller safety og security – eller sikkerhet og sikring som man benytter i olje- og gassindustrien. DNV har tradisjonelt arbeidet med sikkerhet mot ulykker, der man kan støtte seg på historiske data og sannsynlighetsvurderinger. Nå beveger arbeidet seg i større grad over i et landskap der truslene er bevisste, villede og målrettede.

– Når du går fra safety til security, beveger du deg fra et område der du kan bruke historiske data og sannsynligheter, til et område der du har en aktør som aktivt forsøker å identifisere svakheter, sier Bjørkedal.

Hun peker på at dette innebærer en helt annen type usikkerhet. Vi må i større grad forholde oss aktivt til nye trusler, og de mulige konsekvensene som følger, og agere aktivt på dette med beskyttelsestiltak hvor mennesker, organisasjon og fysiske installasjoner må være en del av vurderingen. 

– Du får en motpart som vil deg vondt, og som kan finne på noe du ikke har sett før.

Konsekvensen er at sikkerhet ikke bare handler om tekniske løsninger, men også om kultur, bevissthet og evne til å tenke helhetlig. Og det handler om tillit. Tillit til at selskapene som forsyner energi til samfunnet vårt vil kunne håndtere sammenfallende hendelser av en viss størrelse og omfang, i fred, krise og krig.

Et samfunnsperspektiv

Dette løfter problemstillingen ut av den enkelte virksomhet og inn i et bredere samfunnsperspektiv. Energisikkerhet blir i praksis samfunnssikkerhet.

Fjeldly peker på hvor grunnleggende systemet er.

– Uten en velfungerende energiinfrastruktur stopper samfunnet raskt opp.

Det er i dette bildet begrepet motstandsyktighet, robusthet og evne til å reetablere driften blir sentralt. Evnen til å håndtere en hendelse og komme tilbake i drift er like viktig som å forhindre at den skjer.

Å se helheten

DNV kombinerer risikostyring, robusthetsanalyser og rammeverk for sikkerhetstiltak for å gjøre kritisk infrastruktur mer motstandsdyktig mot naturhendelser, menneskeskapte hendelser og cyber og hybride trusler. Kort sagt, kan man si at DNV styrker Norges totalforsvarsevne ved å bidra til at kritiske systemer, som energiinfrastruktur – er trygg, robust og tilgjengelige gjennom hele levetiden, i fred, krise og krig.

DNV ståsted er å se de ulike sikringsdimensjonene i sammenheng fra et helhetlig systemperspektiv. 

– Du har fysisk sikring, cyber sikkerhet, personellsikkerhet og virksomhetsstyring. Vår rolle er å se sammenhengene mellom disse, sier Bjørkedal. Og bidra til å utvikle økt kunnskap og en kultur i bunn for å møte disse økte usikkerhetene og truslene. Vi lever i en verden av økt digitalisering og elektrifisering. I dette ligger det en rekke muligheter, men også flere sårbarheter. 

I tillegg kommer tidsdimensjonen: hva skjer før, under og etter en hendelse?

– Det er ikke nok å beskytte seg. Du må også kunne håndtere hendelsen, og du må kunne komme tilbake i drift innen rimelig tid, understreker hun.

Mellom krav og virkelighet

Samtidig møter virksomhetene et krevende dilemma: Hva er egentlig godt nok?

– I praksis betyr det at du må ta penger fra andre formål for å investere i økt sikkerhet, sier Bjørkedal.

Dette gjelder særlig i en sektor der mange aktører er offentlig eid. Samtidig er alternativet kostbart.

– Det er svært kostbart å feile.

Tillit som forutsetning

En viktig del av DNVs rolle ligger i uavhengigheten. Som en uavhengig stiftelse er det ingen eksterne eierinteresser som har innvirkning på selskapets strategi, DNV bygger sin posisjon på langsiktig faglig kompetanse og tillit.

– Vi representerer ikke noen andre enn den kunnskapen og erfaringen vi sitter på, fra ulike industrier sier Fjeldly.

Det gjør det også mulig å samle aktører på tvers av bransjer og myndighetsnivåer, og legge til rette for dialog om problemstillinger som ellers kan være vanskelige å dele. Og sammen er det mulig å bidra til å jobbe frem en felles forståelse og tilnærming for å møte utfordringene vi står overfor idag. Myndighetene og næringsaktører, sammen med ulike bransjeorganisasjoner, gjør en stor innsats og det er i dette bildet DNV bidrar aktivt inn og prioriterer ressurser.

Utviklingen peker i én retning: sikkerhet i energisektoren vil få en stadig mer sentral plass, også på strategisk nivå.

– Det handler om å løfte blikket og se helheten, sier Bjørkedal. 

– DNV jobber både med egen forskning,  med formidling og deling av relevant erfaring i form av rundebordskonferanser og tekniske seminarer sammen med ulike myndigheter og bedrifter, forteller Bjørkedal.

NVE er for eksempel en helt sentral premissleverandør i kraft av sitt mandat og ansvarsområde.

I en verden der systemene er tett sammenvevd, er det ikke enkeltkomponentene som avgjør.

Det er hvordan de virker sammen. Det er et kraftig løft som skal gjøres fremover og vi gjør det best sammen. Det krever felles forståelse av mål og roller, felles kultur med tanke på sikkerhetstilnærminger og hvordan innsatsen bør prioriteres for å bygge robusthet i hele systemet, for å sikre at de som skal ha kraft har tilgang på det også i en krisesituasjon.