Når været stopper dronene, stopper forsvaret

Droner sliter med tåke og is. – Vi må sørge for at dronene er pålitelige når det gjelder, ikke bare at de fungerer under gode forhold, sier Kim Lynge Sørensen i Ubiq Aerospace.

Han bruker Ukraina som eksempel på hva som skjer når du ikke kan stole på at dronene gjør det de skal:
   – I moderne krigføring snakker vi mye om KI og
autonome systemer. Men det vi ser i Ukraina, er at selv de smarteste systemene faller når det basale svikter – som været, sier han

Værforbehold
Noe av det mer basale er været. 
   – Vi har sett hvordan russiske styrker kunne rykke frem fordi tåke og vintervær satte de ukrainske dronene ut av spill. Hvis droner ikke virker, har du i praksis ikke noe forsvar. Det kan nesten være verre enn å ikke ha dem i det hele tatt, fordi du tror du har en kapasitet som i realiteten ikke er der, sier Sørensen.
   Trondheimsfirmaet Ubiq Aerospace har brukt noen år på å løse problemet. Løsningen har fått det illustrerende navnet D•ICE.

Isfølsomme droner
– Små droner er ekstremt følsomme. Litt is på en drone kan være nok til at den ikke lenger er pålitelig. Når Ukraina bygger forsvaret sitt rundt tette dronesoner og været i praksis setter dem ut av spill, er det ikke bare et taktisk problem – det er en strukturell, strategisk sårbarhet, ifølge Kim Lynge Sørensen.
   D•ICE skal gjøre dronene operative i dårlig vær. 
   – Vi detekterer is i sanntid på dronen. Beskyttelsen aktiveres bare når det er nødvendig – ikke konstant – og det er helt avgjørende i små systemer. Samtidig handler det ikke bare om å beskytte dronen, men om at den registrerer hva som skjer med den underveis og tilpasser seg deretter, forklarer han.

Holder vekten nede
Det bidrar til at dronen ikke blir for tung og til at den ikke bruker for mye energi. Vekt og energi er avgjørende for å lage et slikt system til droner. Når den ikke trenger å bruke energi konstant for å holde seg isfri, så klarer den seg uten å måtte overdimensjoneres.
   – Vår erfaring er at is, kulde og annet vær er en del av problemet som står i veien for å ha en robust droneflygning. Det er en viktig forskjell mellom å håpe at dronen overlever været, og å vite at den gjør det. På slagmarken er den forskjellen avgjørende, sier Sørensen.

Neste: Radar
Været går ikke bare ut over flygeevnen til en drone. Det bestemmer også om den klarer å utføre oppdraget sitt:
   – Hvis det er tåke eller regn, kan den typisk ikke levere data. Selv om den kan fly, vil vi se at den i praksis blir operativt irrelevant, sier Sørensen.
   – Derfor jobber vi nå videre med det samme underliggende problemet, blant annet ved å utstyre dronene med SAR-radar. Det gir dronen mulighet for å se gjennom dårlige værforhold. Radar kan i praksis gi et bilde av omgivelsene der kameraet svikter. Det handler ikke bare om å fly robust, men om å faktisk kunne løse oppdraget, sier han.

Fra år til måneder
Han understreker at problemet med dronefloraen til Ukraina – eller til Nato, for den saks skyld – ikke bare er at de ikke alltid virker, men at de ikke kan være konsekvente.
   For Ubiq Aerospace handler det om tempo. 
   – Hvor hurtig kan vi tilpasse teknologier til forskjellige droneplattformer? Hvis oppgraderingssyklusen er langsommere enn motstanderens evne til å tilpasse seg, er du allerede bak. Det er en konstant syklus av tilpasning og mottilpasning, ifølge Sørensen.
   – Derfor bygger vi det vi kaller Foundry. Det er en utviklings- og produksjonsplattform der vi kan designe, teste, industrialisere og skalere nye løsninger raskt, og få dem ut på operative systemer uten lange anskaffelsesløp.
   – I dag tar det ofte år å få nye kapabiliteter ut. På slagmarken skjer endringene på måneder. Slagmarken belønner ikke nødvendigvis de beste systemene – den belønner de mest oppdaterte. Hvis du ikke kan oppdatere systemene dine i samme tempo som trusselen utvikler seg, blir du gradvis irrelevant, sier Kim Lynge Sørensen.