Kartlegger havbunnen med autonome droner

Norsk teknologi gjør det mulig å overvåke kritisk infra-struktur på havbunnen langt oftere enn før. For Eelume handler det om én ting: mer kunnskap – til lavere kostnad.

Vi driver med undervannsdroner.
Det sier Thomas Nygaard i Eelume. Bak det nøkterne svaret ligger en teknologi som i økende grad får betydning utover tradisjonell subsea-virksomhet.
    – Dette er autonome, selvkjørende undervannsdroner som er utstyrt med sensorer for å hente data fra havbunnen eller vannkolonnen, sier Thomas Nygaard.

Et oppdrag – og så er den borte
Eelumes drone er rundt 2,5 meter lang og kan håndteres av én til to personer. Den opererer uten kabel, og får i stedet et oppdrag innprogrammert på forhånd.
    – Du planlegger et oppdrag, sender den ut, og så kartlegger den et område og returnerer til et bestemt sted til avtalt tid, forteller Nygaard.
    Underveis tar den selv beslutninger, blant annet for å unngå kollisjoner. Navigasjonen skjer uten GPS – som ikke fungerer under vann.
    – Den kalkulerer selv hvor den er, basert på bevegelsessensorer og målinger av fart over bunnen, sier Nygaard.

Fra inspeksjon til overvåking
Bruksområdene er mange: fra forskning og arkeologi til energisektoren og forsvar.
    Men det er særlig ett område som vokser raskt.
    – Tidligere inspiserte man kanskje olje- og gassledninger hvert andre eller tredje år. Nå beveger det seg mot langt hyppigere overvåkning som følge av økt geopolitisk spenning, sier Nygaard.
    Det handler ikke lenger bare om tilstand – men om endring.
    – I stedet for å se på ett punkt av gangen, kan man oppdage hva som faktisk har endret seg siden sist. Det er viktigere enn noensinne, sier han.

Et havrom som må forstås
Bak behovet ligger også noe mer grunnleggende: hvor lite vi faktisk vet om havet.
    – Rundt 29 prosent av verdens hav er kartlagt, og ofte med ganske lav oppløsning. Ny teknologi åpner for mye mer kunnskap, sier Nygaard. Eelume leverer data på et helt annet nivå.
    – Vi kan levere så høy oppløsning at du i praksis kan se en mynt på havbunnen, legger han til.

Dual use – men ikke våpen
Teknologien er det som gjerne omtales som «dual use».
    – Dette er ikke et våpensystem. Det brukes primært til kartlegging,påpeker Nygaard.
    Samtidig er det åpenbart at teknologien også har en sikkerhetspolitisk dimensjon.
    – Alt av droner som opererer på og under vann kan i et gitte scenario brukes på andre måter enn hva de er designet for. Men det er ikke det vi har designet dette for, sier han.

Norge som testarena 
Norge er et spesielt krevende – og relevant – marked.
    – Havbunnen er like kupert som landskapet over vann. Det kan være komplisert å navigere i slike farvann, men våre droner gjør det, sier Nygaard.
   Samtidig er havområdene enorme.
   – Norges økonomiske sone er nesten like stor som Middelhavet. Det sier litt om utfordringen.

Dronifisering av havet
Nygaard peker på en utvikling som allerede har transformert luftrommet.
    – Vi ser en dronifisering av det maritime, sier han, og spår en fremtid med omfattende datainnsamling.  
    – Fremover vil systemer i luft, på overflaten og under vann i økende grad kobles sammen. Vi jobber allerede med kombinasjoner av overflatefartøy og undervannsdroner.

Fra forskning til marked
Eelume ble etablert i 2015 som en forskningsbasert spin-off fra NTNU, og har de siste årene gått over i en mer kommersiell fase.
    – Vi startet den kommersielle reisen i 2023 og har spisset oss mot konkrete bruksområder, sier Nygaard.
    Selskapet ser ikke på seg selv som en forsvarsaktør i tradisjonell forstand.
    – Det er Forsvaret som gjør forsvarsoppgaver. Vår rolle er å levere teknologi som gir bedre operativ evne for hver krone, sier Nygaard.

Lavere terskel – større marked
En viktig del av utviklingen er at teknologien blir enklere å bruke.
    – Der det tidligere krevde lang utdanning, kan man nå lære å operere systemet på noen dager. Når terskelen går ned, øker også markedet, og vi er optimistiske med hensyn til fremtiden ti vår teknologi, sier Nygaard avslutningsvis.